24.03.2010 - Strategifaget på Krigsskolen

Av Johann Ofstad

Strategifaget betyr mange sider lesing av krigshistorie opp gjennom tidene. De yngste kullene kan glede seg til noe av det mest spennende ved hele utdanningen på Krigsskolen.

Kull Arnoldt, som går i 3. avdeling, har fått smake på noen akademiske utfordringer den siste tiden. Modulene før og etter jul kaller vi bare for Strategi. Pensumet strekker seg mot to tusen sider. Hver fredag blir kadettene utfordret til å nyttiggjøre seg av kunnskapen de har tilegnet seg. Det hele foregår stort sett på engelsk.

Strategimodulene har for mange bydd på en utfordring for hjernen og for studieteknikken. Modulene kan sies å være høyst tverrfaglige, og omhandler så vel historie og teknologi som politikk, samfunnsvitenskap og filosofi. – Alt sammen i et samfunns-militært perspektiv. Som instruktørene presiserer dreier det seg om å bedre forstå hvilke midler og metoder som har blitt nyttet, for å nå forskjellige mål opp gjennom historien.

De pedagogiske prinsippene er mange. Carsten Rønnfeldt spiller en sentral rolle i utformingen. Den første modulen bygger rundt en rekke sentrale spørsmål som kadettene skal kunne redegjøre for på 60 sekunder. De forskjellige perspektiver som kadettene sitter med nyttes i en diskusjon om temaet ved hver ukeslutt. Diskusjonen veiledes og styres forsiktig av høyst kompetente instruktører ved Krigsskolen. Den andre delen, som Kull Arnoldt holder på med i skrivende stund, nytter Problem Basert Læring. En pedagogisk modell brukt innen jus og medisin. Her skal kadettene selv identifisere de sentrale problemstillinger og kunnskapsbehov før de setter seg ned og studerer individuelt, for å besvare sine egne spørsmål.

Kadett Johan Collet synes 60-seconds fungerer veldig godt.
- Man er nødt til å komprimere kunnskapen, sier han.
- Det er fordi man er tvunget til å studere mot noen få konkrete spørsmål. Da er man nødt til å trekke fram essensen i pensumet.

”Man har blitt tvunget til å forberede seg godt til timene”

Kadett Jonas Sivertsen er også fornøyd med strategi faget.
- Man har blitt tvunget til å forberede seg godt til timene på grunn av hele strukturen i hvordan det har blitt lagt opp.
- Dette fører til et skikkelig godt sluttprodukt, sier han.

Collet mener at strategimodulen som helhet er nyttig i offisersutdanninga på Krigsskolen.
- For det første settes krig som fenomen og offisersyrket som fenomen i en historisk kontekst.
- Det er viktig for offiserer i dag, som i alle andre tider, å kjenne til de tingene som har vært, for å kunne lære av de teknikkene man brukte før i tiden og bruke dem som grunnlag for å utvikle nye, sier Collet.

Han påpeker at vi ikke alltid må tro at det siste er det beste. Collet nevner som eksempel at i Afghanistan så ser vi at det er enkle prinsipper, som har vært gyldige i hundrevis av år som gjelder, og av og til er avgjørende.
- For å forstå hva som kommer må du forstå hva som har skjedd, skyter Sivertsen inn.

”Prinsipper som har vært gyldige i hundrevis av år som fortsatt er avgjørende”

Det er liten tvil om at i Strategifaget innebærer et stort pensum.
- Det har ikke vært for mye å lese. Jeg føler at sammensetningen av pensumet har vært relevant, det har vært nødvendig, sier Sivertsen
–Noen ønsker sikkert å pløye gjennom alt, andre tar ut deler av det. Det er i utgangspunktet resultatet i enden som er viktig avslutter Sivertsen.

Det har ikke vært mye å utsette på faget, men enkelte synes at tiden kunne vært disponert litt annerledes.
- Når vi har eksterne instruktører må vi i alle fall ha tid nok til å utnytte det skikkelig. Våre spørsmålsrunder må ikke bli amputert etter en halvtime, sier Kadett Rune Rippon.
- 2. avdeling kan bare glede seg til neste år, de skal gjennom et fantastisk spennende opplegg, avslutter Rune Rippon.