04.09.2009 - Vet hva de vil

Av kaptein Stine W. Skjæret, Hærens informasjonsavdeling

TERNINGMOEN: De 38 kadettene på Krigsskolens 1. avdeling, såkalt gjennomgående KS, er gutter og jenter som vet hva de vil. Ved å velge denne utdanningen er de åtte neste årene spikret.

IKKE FOR PYSER: Nærkamptrening er viktig, men man må regne med å få seg en liten trøkk. Kadett Øyvind Norberg får bandasjert en øm albue av kadett Edith Alnes.

De gyver løs på hverandre med spark og slag, og river hverandre ned i bakken. Det høres kanskje ut som et gjengslagsmål, men det er mer kontrollert enn som så – det er de yngste kadettene på Krigsskolen (KS) som lærer seg nærkamp. Kaptein Øystein Sylta og løytnant Morten Karlsen fra KS’ Seksjon for fysisk fostring har tatt turen fra Linderud til Terningmoen for å undervise de relativt ferske kadettene. - Nærkamp er et av de viktigste fysiske fagene i vårt yrke. ”Combat conditioning” omfatter nærkamp, utholdenhet styrke og så videre, og alt vi gjør i fyfo på KS er delelementer i å skape den komplette soldat. Det hjelper ikke å være god til å løpe, hvis du ikke kan sloss, sier kaptein Sylta. - I tillegg er det bra teambuilding, det skaper samhold, legger kompanisjef Trond Robert Forbregd til.

Ikke for pyser

På matta høres grynt og stønn – og latter. På sidelinja sitter det noen med foten høyt, med bomull i nesa eller armen i fatle. - Dette er ikke for pyser! Det er et tøft førsteår her på Terningmoen, men så lenge man har et godt fysisk grunnlag kommer man langt med viljen, sier kadett Edith Alnes. Hun er en av de åtte kadettene som kom rett fra videregående skole. De 30 andre har førstegangstjeneste fra før, og flere av disse har erfaring fra utenlandstjeneste. - Det var et ganske stort sprik i erfaringsnivå da de møtte. Men det løser vi blant annet ved å bruke de mer erfarne som instruktører, for eksempel de som har sanitet nivå 3 kompetanse. Uansett kuttes forspranget til de erfarne inn ganske fort. Hovedfokuset vårt er på grunnleggende soldatferdigheter, øke kadettenes mentale og fysiske hardførhet samt gjøre de til selvstendig tenkende og reflekterte profesjonsutøvere som grunnlag for videre offisersutdanning, forteller kaptein Forbregd, kompanisjef for 1. avdeling.

KONTROLLERTE FORMER:
Instr. Morten Karlsen viser kadett Lene Hardang hvordan grepet bør være for å holde motstanderen i bakken.


Motiverte

- Kadettene er veldig motiverte og målrettet i forhold til det de har tatt fatt på. De har forpliktet seg for åtte år, fire skoleår og fire pliktår – det krever motivasjon, sier Forbregd. Kadett Alnes legger ikke skjul på at livet som kadett er en stor overgang fra det sivile, men hun er veldig fornøyd med valget hun har tatt. Hun har vært aktiv håndballspiller på Storhamar opp gjennom ungdommen, og setter pris på muligheten å få kombinere fysisk aktivitet med skole. - Jeg søkte KS fordi det betyr en annerledes hverdag, jeg får kombinert utdanning med noe annet – Forsvaret. Det er utfordrende, og faren min sa ganske tidlig at lederutdanning fra KS er ettertraktet, forteller Alnes. Medkadett Victoria Ellingsund fra Austevål utenfor Bergen har alltid vært interessert i Forsvaret, og hadde fokus på å trene mot opptaket hele siste året på videregående. - Det har svart til forventningene. Det er hardt, gøy og vi har et godt samhold i kullet, sier Ellingsund.

Ser for seg karriere i Forsvaret

En annen bergenser, kadett Aleksander Højklint er blant dem som har militær erfaring fra før. Han avtjente førstegangstjenesten i Heimevernets innsatsstyrke på Værnes i 2007, og har trent 40 dager i året med disse etter det. Men KS er veldig annerledes enn HV, forteller han. - Det er tyngre, mer spennende og vi lærer noe nytt hver eneste dag. Nærkamp og nærstrid synes jeg er veldig interessant.

- HARDT, MEN GØY! Det er kommentaren fra kadett Lene Hardang, selv etter at hun ble lagt i bakken av Aleksander Højklint (t.v.) og Klas Mikkel Tohn under nærkamptrening på Krigsskolen.

Højklint regner med å bli lenge i Forsvaret, men er ikke helt sikker på om han vil tilbake til HV eller bli i Hæren. Han valgte bort Politihøgskolen til fordel for KS, men leser til flysertifikat på fritiden og sier at flyver i så fall er alternativet til en offiserskarriere. - En av fordelene ved KS er at jeg vet at jeg vil få utenlandstjeneste etterpå, for det har jeg veldig lyst til. Det å få mulighet til å være med å bidra, se en annen kultur og hjelpe befolkningen gjennom å være med å løse de oppdrag Norge har blant annet i Afghanistan, sier kadetten.

Forskjellig fra befalsskolen

Før prøveordningen med gjennomgående krigsskole ble startet i fjor, måtte man ha gjennomført grunnleggende befalsutdanning for å søke Krigsskolen. For de uten befalsutdanning erstatter 1.avdeling nå dette, og de starter neste høst rett på 3-årig bachelorutdanning sammen med kadettene som har befalsutdanning fra før. Ordningen gir derfor Krigsskolen muligheten til å nå nye målgrupper, enten de uten militær erfaring eller motiverte soldater og grenaderer som ønsker å ta direkte fatt på en offisersutdanning. - Hva er forskjellen på KS 1. avdeling og Hærens befalsskole? - Det er ikke enorme forskjeller, men kravene til en offisersutdanning er høyere enn for grunnleggende befalsutdanning. Krigsskolen må derfor legge større ressurser i hver enkelt kadett gjennom innhold og oppfølging i utdanningen. Vi vektlegger å ha erfarne instruktører innen de ulike fagområder og har en stor fordel ved å kunne benytte lærekreftene fra Linderud gjennom utdanningsåret. Kadettene ved 1. avdeling har dessuten en mer omfattende utdanningspakke enn befalsskolen, ved at de undervises inngående i høyskolefag innen militær ledelse, pedagogikk og etikk, taktikk og operasjoner samt militær idrett og trening, forteller kaptein Forbregd. - Selv om vi har likhetstrekk og ikke minst søker et godt samarbeid med befalsskolen, er vårt hovedfokus å starte den helhetlige lederutviklingen som skal gjøre kadettene til solide og reflekterte offiserer gjennom fire år på KS. I neste omgang stiller dette også større krav til hver enkelt, mener han.