10.12.2009 Virtuelt treningsprosjekt

Av menig Haakon Stensrud – Hærens kommunikasjonsavdeling

LINDERUD LEIR: Krigsskolen ser for tiden på mulighetene til å bruke ”seriøse spill” for å kunne utdanne bedre offiserer. Samarbeidspartnere er blant annet Høgskolene i Hedmark og Gjøvik samt den canadiske hæren.

STRIDSVOGNKOMMANDØR: En av de seriøse spillene tilbyr trening i å være stridsvognkommandør.

På en datalab i Linderud leir sitter en rekke instruktører fra Krigsskolen foran hver sin datamaskin. For øyeblikket har de alle tredd inn i rollen som stridsvognkommandører for hver sin Leopard 2, og de er på skarpt oppdrag. De fører stridsvognene gjennom en skogsvei og kommer til en elv som må krysses. De må gjøre en kritisk avgjørelse fort. I nærheten er det en myr. Instruktørene vurderer den som trygg å passere over, men så fort de kjører uti treffer en av dem en stein. Sjåføren slår hodet og blir bevisstløs, mister kontrollen over stridsvognen og den havner i elven – besetningen drukner. Oppdraget er mislykket. Heldigvis skjer dette i den virtuelle verden – i et spill - en del av en demonstasjon av Krigsskolens nye prøveprosjekt for å utdanne offiserer som skal kunne ta bedre avgjørelser.

– Mer interessant taktikkteori

– Det vi viser frem i dag er såkalte ”seriøse spill”, forklarer prosjektleder major Roar Wold. – De er basert på videospillene man kan finne i elektronikkbutikker, men endret og modifisert ganske kraftig for å passe til våre behov. Der de vanlige videospillene er laget for å underholde, er våre blitt gjort om så de fungerer i henhold til Krigsskolens utdanningsmål om å trene bedre offiserer.

Wold ser for seg at spillene kan brukes på flere fagfelt, men da spesielt innen taktikk og språk.

GOD KONTROLL: Major Roar Wold ser til at alt går som det skal for de virtuelle soldatene.

– Å undervise kun teoretisk om taktikk via foredrag og lærebøker og så vente på neste feltøvelse for å teste det ut i praksis er både kostbart og lite effektivt. Ved hjelp av disse seriøse spillene skaper vi et slags mellomledd mellom teori og praksis i felt. Innlevelse er et viktig moment ved disse spillene og de gir et mer håndfast inntrykk enn hva læreboken alene kan gjøre. Dessuten gir spillene en mulighet til å prøve og feile for kadettene – for så å prøve igjen med en bedre innfallsvinkel. Det er allikevel viktig å ha i bakhodet at vi er i prøvefasen, og har bare så vidt begynt å utforske mulighetene som seriøse spill tilbyr.

– Nyttig erfaring

Noen av kadettene har allerede fått brukt spillene, og gitt tilbakemelding om at de har fått bruk for dem på øvelse.

– En kadett ga tilbakemelding om at han fikk et ”déjà vu” fra en situasjon på øvelse som var nesten identisk en av scenarioene han hadde gjennomført i spillet. Da han hadde ”opplevd” situasjonen før, følte han at han taklet og løste den lettere enn hvis han ikke hadde brukt spillet først. Det viser at spillene har en nytteverdi, sier Wold. – Vi planlegger derfor å starte et prøveprosjekt med å legge dette inn i treningen til kadettene 1. mars neste år.

– Som en del av helheten

Utdanningsfordelene er klare, men major Wold understreker tydelig at de seriøse spillene innføres kun som et ekstra moment i tillegg til den eksisterende undervisningen, og vil på ingen måte overta rollen til andre undervisningsmomenter.

SIVILMILTÆRT SAMARBEID: f.v. Høgskolelektor i Informatikk ved Høgskolen i Hedmark Tone Vold, dr. Simon McCallum ved Høgskolen i Gjøvik og prosjektleder major Roar Wold.

– Tvert imot, de seriøse spillene vil være nytteløse uten lærebøker og teori som bakgrunn. Etter hvert scenario vil vi gjennomføre vi After Action Review (AAR) med kadettene – og det er viktig, det må til for at prosjektet skal fungere, sier Wold.

Samarbeid med det sivile

Høgskolen i Hedmark (HiH) og Høgskolen i Gjøvik (HiG) er sterkt involvert i prøveprosjektet. New Zealenderen Dr. Simon McCallum, foreleser ved spillprogrammeringstudiet på HiG holdt et foredrag om de ulike fordelene og ulempene ved seriøse spill, samt resultater det militæret i land som Australia, Danmark og Storbritannia har oppnådd ved bruken av dem. Blant fordelene nevner McCallum lave driftskostnader som gjør det mulig å prøve og feile samt at terskelen for å kunne bruke spillene vil være lave for nye kadetter.

– I Storbritannia har undersøkelser kommet fram til at 51% av alle britiske 17-årige gutter spiller videospill rundt én time om dagen. Jeg kan se for meg at tallene ikke er så forskjellig her i Norge, sier McCallum. – Med andre ord vil mange av de nye kadettene de neste årene ha over middels god kjennskap til kontrollere og grensesnitt i spill fra før av.

FOREDRAG: Dr. Simon McCallum holdt foredrag om fordeler og ulemper ved seriøse spill.

Allikevel, McCallum påpeker også at man ikke må miste fokus på at de seriøse spillene er undervisningsmidler – ikke laget for underholdning slik som kommersielle videospill.

– En må huske at disse spillene er laget for at kadettene skal kunne prestere bedre når de blir offiserer, og det er derfor veldig viktig å se dem som en del av helheten i undervisningen. Spillene er laget for å etterligne virkelige situasjoner, men vil i sin natur som et dataprogram aldri klare det 100%. Derfor kan det være lett å ”jukse”, men en finner da fort at man rett og slett lurer seg selv. Det er viktig å behandle situasjonene i spillet som om de var reelle og seriøse for at det skal være noen læringsverdi, konkluderer McCallum.

Canadisk suksess

Instruktørene fra Krigsskolen fikk i løpet av demonstrasjonen også et foredrag av major Jeremy MacDonald via videokonferanse. Den canadiske Hæren har drevet testing og prototyper på bruk av seriøse spill i opplæring av soldater i flere felt, med alt fra SIBO-trening, til skytter på pansrede personellkjøretøy (LAV-25) og fallskjermhopping fra store høyder (HAHO – High Altitude High Opening) med mer.

– Vi gjennomførte en undersøkelse ved våre underoffiserskurs i panser, der noen av soldatene fikk bruke seriøse spill. Det vi så var at jo mer vi kombinerte dem med teorien, jo flere elever bestod de avsluttende prøvene. Stoffet var ikke forandret, men spillene økte forståelsen av teorien blant elevene når de fikk ”prøve selv”, forteller MacDonald og konkluderer dermed med at de seriøse spillene fungerer for canadiske soldater.

Om man kan få lignende resultater med norske krigsskolekadetter gjenstår å se, men det vil bli klart når prøveprosjektet rulles ut for førsteårskadetter den 3. mars neste år.