Erfaringslæring i militære organisasjoner

Krigsskolen har i samarbeid med Hærens transformasjons- og doktrinekommando (TRADOK) og Hærens styrker (HSTY) etablert et pilotprosjekt med mål om å bygge opp prosedyrer for erfaringslæring på avdelingsnivå (Panserbataljonen er pilotavdeling). I denne avdelingen etablerer vi faglige fora innenfor definerte fagområder (CV 90 er det første). Disse foraene skal bekles av erfarent avdelingsbefal og samordnes av bataljonsstab (Bnst). I tillegg opprettes det en bataljonsportal for rapportering og nyskaping, noe som gjør det mulig for alt befal i avdelingen å komme i inngrep med nevnte fagforum. Dette forumet blir både avdelingens ekspertise i saker som berører utvikling av CV 90-faget, og også bataljonens mottaksapparat når det kommer innspill utenfra som berører utdanning, materiell og trening på CV 90. Samarbeidet med TRADOK skal bidra til å finne gode prosedyrer/strukturer som sikrer at informasjon fra avdelingsnivå har et mottaksapparat i Hæren. Et sentralt aspekt ved denne FoU-aktiviteten er å utvikle metodikk for å utvikle prosedyrer for erfaringslæring i militære organisasjoner.

Avdelingsbefalsundersøkelsen

Bakgrunn for avdelingsbefalsstudien var at avdelingsbefalet slutter tidligere enn det Hæren legger til grunn. Krigsskolen gjennomførte i den forbindelse (2006–2007) et prosjekt med formål å finne ut hvorfor avdelingsbefalet forlater Hæren og hva som skal til for at dette befalet skal stå lenger i stilling. Hovedårsaken til at avdelingsbefalet slutter tidligere enn det Hæren planlegger med handler i overveiende grad om dårlige betingelser for læring og utvikling innenfor rammen av daglig arbeid. Det empiriske materialet tyder på at hovedårsaker til avdelingsbefalets avgang i overveiende grad synes å være relatert til dårlige betingelser for læring og utvikling innenfor rammen av daglig arbeid samt manglende muligheter til å ta i bruk egne erfaringer (å bli brukt som en ressurs) i et karriereperspektiv. Den horisontale karrierestigen mangler.

Prosjektet som her rapporteres er grunnleggende kvalitativ. Metodisk bygger studien av avdelingsbefalet på en omfattende intervjuundersøkelse med ca. 50 avdelingsbefal som da var i stilling samt 20 som hadde sluttet (gjennomført 2006). I tillegg ble det i 2007 og i samarbeid med Strategisk-personell (STRAT-P), gjennomført to arbeidsseminarer som samlet henholdsvis avdelingsbefal og grenaderer fra alle Hærens avdelinger, og som strakte seg over to dager. Hensikten var å teste ut resultatene fra intervjurunden samt få opp eventuelle nye problemstillinger. Resultatene fra intervjuundersøkelsen og arbeidsseminarene ble deretter sammenlignet med en pågående spørreundersøkelse i regi av Forsvarsdepartementet (FD) og som også rettet seg inn mot avdelingsbefalets arbeidssituasjon. Mens de fleste grenaderer velger å gå etter to til tre år i stilling, er tendensen at avdelingsbefalet slutter etter fem til seks år i tjeneste.

Hæren vil neppe klare å beholde avdelingsbefalet til fylte 35 år med mindre organisasjonen legger til rette for karriereveier som både virker statushevende og som i praksis skaper betingelser for livslang læring. Problemet som her er påpekt, er at man har erfaring på grunnplanet som er av stor betydning for avdelingenes operative evne, men som ikke i tilstrekkelig grad synliggjøres og utnyttes som en ressurs i organisasjonen.

Simulatortrening for ny praksis

Undersøke og dokumentere betingelser for at stabs- og ledertrenere er et effektivt virkemiddel for utvikling av militære avdelingers operative evne.
Modellere og synliggjøre et optimalt samspill mellom Hærens taktiske treningssenter (HTTS) og manøveravdelingenes utdannings- og øvingsmønster.

Prosjektets resultat skal være anvendbar kunnskap om hvordan simulatorstøttet trening og utdanning i Hæren gir best mulig operativ effekt. Prosjektet skal besvare følgende hovedproblemstillinger:

Hva er kost–nytte-effekten av simulatortrening, og hvilken gevinst har Hæren fått ut av investeringene?
Hvordan kan simulatortrening organiseres slik at den bidrar i utviklingen av bedre praksis i militære avdelinger?
Hvordan kan erfaring fra simulatortrening bidra i utviklingen av konsepter om beslutninger, taktikk, stridsteknikk og prosedyrer i Hæren?
Hvordan kan simulatorer brukes som verktøy for helhetlig lederutvikling ved Hærens krigsskole?

Som del av disse problemstilingene blir det gjennomført en teoristudie rettet mot simulatortrening i militære organisasjoner. Prosjektet skal med utgangspunkt i gjeldende teori og praksis produsere forskningsbasert kunnskap som er anvendelig for dem som legger til rette for simulatortrening, for brukere og for Krigskolens utdanning. Det er ikke like opplagt hva den operative effekten av trening er for en hæravdeling, hvordan slik trening kan utvikle en avdelings samhandlingsevne eller bidra til at man bedrer evnen til å lære av egne erfaringer. Det er heller ikke dokumentert hva som kreves av den øvende avdeling når det gjelder prosedyrer og systemer for å få et maksimalt utbytte av denne treningen.

Selv om de som driver simulatortrening, hevder at denne treningen har en effekt, så er det ikke lett å si hva denne effekten består av verken når det gjelder økonomi eller kvaliteten på avdelingenes treningsstandard. Dette er spørsmål som både favner stabs- og ledertreneren (SLT), HTTS-miljøet og Krigsskolens bruk av taktisk trener. Det bærende spørsmålet er i hvilken grad innføring av simulatorer i Hæren har gitt den ønskede operative og kostnadsmessige effekten?

For å forstå hvordan simulatortrening kan medvirke til forbedring av avdelingers praksis, er det neppe tilstrekkelig å utelukkende vurdere hvordan simulatortreningen legges opp eller hvordan instruktørens kompetanse skaper betingelser for eller er til hinder for gode og relevante læringsepisoder. Av like stor betydning er det å forstå sammenhengen mellom organiseringen av simulatortreningen og utvikling av egne ferdigheter. For at simulatortreningen skal medvirke til å heve avdelingenes treningsstandard er det nødvendig at brukermedvirkning legges til grunn for å prøve ut tiltak i praksis. Av den grunn tar dette prosjektet form som et praksisnært og aksjonsrettet forskningsprosjekt.

På en slik bakgrunn skal prosjektet besvare:

Hva er en optimal trenings- og utdanningssyklus for brukere av HTTS?
Hvilke prosedyrer må øvende avdeling ha etablert for at simulatortrening skal medvirke til bedre praksis og økt operativ effekt?
Hva kreves som et minimum for at treningen skal gi progresjon, og hvordan måle dette?
Hvilke betingelser fremmer eller hemmer realisering av ønsket operativ effekt på avdelingsnivå?
Hvilken type kompetanse kreves av brukende avdelinger for å implementere erfaringer fra simulatorøvelser i drift?

Deltakere

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Prosjekt SINET

Hærens krigsskole

Høgskolen i Hedmark (Rena) v/avdeling for informatikk

Universitetet i Oslo (hovedfagsstudenter)

TRADOK (HTTS og Transformasjon)

Arbeidsforskningsinstituttet

Motivasjon for tjeneste

FFI har fått oppdrag om å iverksette kartlegging og forskning på årskull. Krigsskolen er en samarbeidspartner i dette prosjektet. Intensjonen er å få bedre tilgang til kunnskap om hvorfor kvinner og menn velger Forsvaret som arbeidsplass, hvorfor de treffer andre yrkesvalg, og betingelser for at de skal fortsette en yrkeskarriere i Forsvaret. Prosjektet som er finansiert av FD, fokuserer på intensjonen i stortingsmelding nr. 36 og da spesielt på arbeidet med å rekruttere og beholde kvinnelig befal og offiserer. Prosjektet skal spesielt rette se på hvordan kvinner opplever Forsvaret som arbeidsplass. Herunder skal prosjektet ta frem kunnskap om hvordan Forsvaret kan øke kvinneandelen.

Krigsskolen skal samle inn og syntetisere tidligere og pågående kartlegginger av Forsvaret som arbeidsplass. I dette arbeidet skal det spesielt legges vekt på å finne sammenhenger som sier noe om kvinners erfaringer med eller oppfatninger av Forsvaret som arbeidsplass. Krigsskolens rapport ”Kunsten å beholde og rekruttere jentene” gir en analyse av dette materialet og diskuterer de utfordringer Forsvaret synes å ha i sitt arbeid med å rekruttere og beholde kvinner. Rapporten oppsumerer tiltak som opp gjennom tidene er foreslått for å rekruttere og beholde kvinner. Rapporten drøfter også hvordan ulike tiltak rettet inn mot økt kvinneandel fremkommer i Forsvarets planverk og praksis. Vi gjør en forsøksvis oppsummering av hva som er gjort og hvilke evalueringer som er foretatt, samt resultater av evalueringene. Til slutt diskuterer vi med utgangspunkt i arbeidet med økt kvinneandel hvordan denne strategiske ”human relations”-satsningen synes å være ledet og organisert i Forsvarets militære organisasjon (FMO).

Profesjonsetikk for ny praksis

Prosjektet støtter utvikling av lokale handlingsplaner i alle bataljonene i Hæren gjennom en prosess forankret i bred medvirkning. En slik plan skal beskrive hvordan profesjonsetikken integreres i daglig arbeid. Den skal identifisere de arenaer dette skal skje på og skape åpenhet for refleksjon rundt profesjonsetikk. Det er bataljonene selv som gir innhold og utførelse, hva skal de gjøre, hvem skal gjøre det, hvordan og hvorledes. Planen kan for eksempel si at det skal være minst ett etisk dilemma på hver arena/øvelse, og sette av tid til refleksjon rundt dette, ikke minst blant befal. Vi tenker at en lokal handlingsplan først og fremst skal fokusere på hva befal, offiserer og sjefer kan bidra med, og samtidig konkretisere hvordan profesjonsetikk skal integreres i praksis.

Prosjektet skal også følge opp arbeidet i bataljonene og de erfaringene som gjøres underveis. Prosjektet skal ende opp i en publikasjon fra Krigsskolen/ Arbeidsforskningsinstituttet om erfaringer og metoder for profesjonsetikk i praksis samt en erfaringsdelingskonferanse.